Hva har «The green revolution» gitt oss?

Menneskeheten har de siste årene skutt til værs og 31. oktober 2011 kom nyheten om at jordkloden hadde passert 7 milliarder mennesker [1]. Dette er en trend som kommer til å fortsette og det er antydet at vi kommer til å runde 9 milliarder mennesker når vi rundt 2050 [3]. Med økt antall mennesker på kloden, øker også behovet for resurser. Dette gjelder for eksempel økt forespørsel på mat. Selv om menneskeheten har også mat produksjonen har økt drastisk de siste årene, og stadig fler mennesker for dekket behovet for mat. Mye av utfordringene rundt matmangel ble løst gjennom en periode kalt «the green revolution». Hva skjedde egentlig da? og hvilke konsekvenser har dette hatt på økosystemet vi lever på?

Hvordan har vi løst utfordringene med matmangel?

Rundt midten av 1900 tallet skjedde en revolusjon som skulle endre jordbruket fremover. Denne revolusjonen er kalt «The green revolution», eller den grønne revolusjonen [4]. Under denne revolusjonen kom det fram flere produkter som bidrog med å øke produksjonen av avling. Kunstgjødsel kom på denne tiden, og bidrog til å gi avlingen ekstra næring som gjorde at utbytte av produksjonen ble mye større, og ting som plantevernmiddel og ugressmiddel bidrog til å holde ugress borte [4]. I tillegg begynte bøndene å drive med dobbel avling [4]. Det vil si at to avlinger ble høstet i året. Når du tar alt dette ilag med at jordbruksteknologien skjøt fart, så kan du tenke deg at mengden avling som ble høstet per m^2 øke drastisk. Studier viser at alt dette til har tilsammen ført til en bedring som tilsvarer en økning på omtrent 12% av verdens dyrkede mark [2].

green-revolution-hd-wallpaper-wallpapers-wallpaper-revolution-hd-green-wallpapers

 

 

 

 

 

Illustrasjon 1: Hentet fra: https://sites.google.com/site/greenrevolutionandworld/

Med den grønne revolusjonen har store mengder av menneskets behov for mat blitt dekket. Men har dette kommet uten konsekvenser? Asner, G. Et al. Kom i 2005 ut med en rapport som tar opp problematikken rundt menneskenes utnyttelse av jordbruksareal på jordkloden. Her kommer det fram at mennesker har brukt kloden på en uforsvarlig måte, og at vi står igjen med en utfordring på hvordan vi kan løse dette [2].

Hva menes med at vi har brukt kloden på en uforsvarlig måte?

Det første jeg har lyst til å ta fram er bruken av areal til jordbruk. Selv om den grønne revolusjonen har bidratt til å senke dette problemet, er det fortsatt et problem. Med en større og større populasjon av mennesker på kloden har behovet for bruk av areal blitt større. Dette gjelder både å plass å bo, samt jordbruksareal. Studier viser at utvidning av jordbruksareal(og utvinning av tømmer) har bidratt til et tap på 7-11 millioner km^2 med skog de siste 300 årene [2]. Konsekvensene av dette kan være forskjellige. For det første kan biodiversiteten i dette området synke. Forskning viser også at endring i landområde kan endre hele klimaet. F.eks kan det å fjerne store områder med tropisk skog føre til endring i temperatur, at det blir varmere og tørrere. Dette kan igjen få alvorlige konsekvenser. En temperaturendring på få grader kan sette flere arter i fare for å dø ut og biodiversiteten vil da synke enda mer.

Som jeg nevnte tidligere har den grønne revolusjonen bidrag til å senke behovet for å utvide jordbruksarealet, da produksjonen på nåværende jordbruksområder øker. Men som studier viser har også dette hatt sine konsekvenser. Det har blitt vist at bruken av kunstgjødsel og ugressmiddel har forurenset vannet rundt jordbruksområdene, og gjort at det ikke har vært mulig for mennesker å drikke vannet[2]. Når vi tar dette ilag med at det har vært en økning på 700% i bruk av kunstgjødsel de siste 40 årene, så ser vi at det ligger en stor utfordring i å få fikset dette [2]. Itillegg har det også blitt vist at bruk av kunstgjødsel og ugressmiddel har bidratt til å senke kvaliteten på jorden, noe som i lengden vil føre til at det ikke vil være istand til å bruke dette jordet til å produsere mat.

Noe som ikke ble nevnt tidligere men som den grønne revolusjonen også har bidratt til, er økningen i bruk av vann på dyrket område. For å få best mulig utbytte benytter bønder vann for å øke produksjonen. Men dette har også vist seg å kunne få alvorlige konsekvenser. I California f.eks har det nå oppstått en utfordring med at jorden som følge av vanning, inneholder for mye salt(salinization) [5]. Dette utfordrer jordbruket siden for mye salt i jorden vil ødelegge produksjonen. Studier viser at 1,5 hektar med dyrkbar jord forsvinner per år grunnet nettopp dette [2].

img6301p42

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon 2: Bildet viser hvordan «salinization» gjør jorden umulig å dyrke på. Hentet fra: http://ucce.ucdavis.edu/files/repository/calag/img6301p42.jpg

så hva har den grønne revolusjonen gitt oss? Først og fremst løste den grønne revolusjonen et stort problem. Den ga mat til en sårt trengende populasjon som var(og er) under stor vekst. Den grønne revolusjonen har bidratt til å øke matproduksjonen drastisk, og økt utbytte av jordbruksareal som vi har idag. Dette har ført til at vi ikke trenger å utvide jordbruksarealet like mye som før. Men som studier viser, har dette også hatt sine konsekvenser. Studier viser bruker vi ikke jorden på en bærekraftig måte, og åkrene blir utslitt. Etterhvert som åkrene blir utslitt, vil da bøndene trenge nye områder å dyrke maten på [2]. Forsetter matproduksjonen slik som idag, vil dette fungere en liten stund framover, men det vil være en kortsiktig tenkning. Til slutt vil det ikke være plasser igjen å dykre mat på, og da vil menneskeheten ha et stort problem.

Kilder:

  1. Estensen, M.B, Murtnes, S., Lundgren, J. (2011) Nå er vi syv millarder mennesker på jorden. Tilgjengelig fra: <http://www.vg.no/nyheter/utenriks/naa-er-vi-syv-millarder-mennesker-paa-jorden/a/10015381/> [Nedlastet 15. februar 2015]
  2. Asner, G., Barford, C., Bonan, G., Carpenter, S., Chapin, F., Coe, M., … Foley, J. (2005). Global Consequences of Land UseScience, 309(5734), 570-574.
  3. Godfray, H., Beddington, J., Crute, I., Haddad, L., Lawrence, D., Muir, J., … Toulmin, C. (2010). Food Security: The Challenge of Feeding 9 Billion People. Science,327(5967), 812-818.
  4. Cunningham, M. What Is the Green Revolution? – Definition, Benefits, and Issues. Tilgjengelig fra: <http://education-portal.com/academy/lesson/what-is-the-green-revolution-definition-benefits-and-issues.html> [Nedlastet 15. februar 2015]
  5. Letey, J. (2000). Soil salinity poses challenges for sustainable agriculture and wildlife. Tilgjengelig fra: <http://californiaagriculture.ucanr.edu/landingpage.cfm?article=ca.v054n02p43&fulltext=yes> [Nedlastet 15. februar 2015]

 

Sondre Lode

3 kommentarer

  1. mariwt sier:

    Interessant tema. Med matproduksjon og matmangel møter vi på et vanskelig tema. Hvor går linjen mellom hva vi burde gjøre og hva vi må gjøre! Sier forskningen noe om denne balansen om framtida? Sånn som Australia som er et så tørt land er jordbruket på kveg og sauer et stort problem for reproduksjon av jorda. Der de sliter med å hente igjen næringen etter at alt er nedtråkket. For å bedre utnytte de allerede godt etablerte ressursene vil de skape «jordbruk» av krokodiller som et eksempel. Er dette noe som kan være med på å ta vare på flere ressurser i verden. Bruke av det som naturlig er tilstede?

    • sondrel sier:

      Du er absolutt inne på noe. For meg virker det vanskelig å vite hva som bør gjøres for å møte utfordringene som kommer, men uansett hva som gjøres så bør hovedfokuset være å gjøre dette på en best mulig bærekraftig måte. Måten vi løser på problemet på nå vil bare gjøre ting værre

  2. Thomas Njerve Olsen sier:

    Bra innlegg, og interessante poenger som tas opp. Det er helt klart at «den grønne revolusjon» har gitt oss mennesker svært gode muligheter for matproduksjon som gjerne har tæret litt mer på jorda enn man kunne håpet på. Spesielt er jo dette dårlig nytt med tanke på at behovet for større mengder mat bare vil øke med tiden. Ellers er det tankevekkende med tanke på avskoging til fordel for dyrket mark. Det er kanskje en nødvendighet, samtidig som store mengder skog med mulighet for karbonlagring går tapt. Dette er en trade-off som det må finnes en balanse på! Jeg tror nøkkelen til en fruktbar løsning på dette i første omgang er kunnskapsformidling om temaet, før man så kan snakke om konkrete veier ut av problemet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *