Når natten ikke lenger er mørk
Hva er det som forteller fuglene når de skal trekke sørover, blomstrene når de skal blomstre og fisken når den skal jakte? Mange funksjoner i naturen er styrt helt eller delvis av variasjoner i lys fra dag til natt, og fra sommer til vinter. Mange dyre- og plantearter har tilpasset seg de forutsigbare lysmønsterene og regulerer metabolisme, vekst og atferd etter lysvariasjonene [1].
Hva skjer så når disse mønsterene blir brutt av kunstig belysning i byer, langs veier eller på oljeplattformer? En mye brukt definisjon av lysforurensing er at kunstig lys med intensitet større enn lyset fra månen i den første fjerdedelen av en månefase regnes som lysforurensing (se f.eks. [2] og [3]). Allerede for 14 år siden anslo man at 62% av den befolkede verden var over dette nivået [2], og 25% av den befolkede verden hadde lysforurensing som var sterkere enn lyset fra fullmånen [3].
Flere forskere anslår at kunstig belysing har enorme påvirkniger på dyre- og planteliv, men det finnes likevel få studier som har undersøkt dette [4]. Et unntak er påvirkningen kunstig lys har på fugler sin atferd hvor det finnes relativt mange studier. Flere av påvirkningene slikt lys har på fugler har du kanskje observert selv, uten å vere klar over det.
Nattaktive rødstruper
Rødstrupen er en av våre vanligste spurvefugler og en ivrig sangfugl med en lett gjenkjennelig sang. Gjennom det meste av året kan du høre fuglen synge om dagen, både i skog og mark og i byer. Etter hvert har det også blitt vanligere å høre rødstrupens sang gjennom natten i bynære områder. Forskere har undret seg over denne atferden og kommet fram til at kunstig lys er en viktig faktor [5]. Det kunstige lyset kan oppfattes som dagslys, og for en urban rødstrupe kan det virke som om dagen aldri tar slutt. For en sen nattevandrer på vei hjem fra byen kan det kanskje være fint å høre rødstrupen synge i mørket, men for rødstrupen selv kan situasjonen være svært alvorlig. Fuglen bruker nemlig så mye av sin tid og sine krefter på å synge at den glemmer andre viktige gjøremål, som å spise og sove [6].
Rødstrupen er en ivrig sanger om dagen. Når kunstig lys holder den våken om nettene risikerer den blant annet vekttap og søvnmangel [6]. Foto: Neil Hardwick/Alamy [7]
Lysende oljeplattformer
Det er ikke bare i byer at det fnnes lyskilder som lyser hele døgnet. Oljeplattformene i Nordsjøen står som lysende øyer i ett ellers bleksvart hav. Mange marine fugler trekker over Nordsjøen og lyset fra oljeplattformene tiltrekker seg disse. Hvorfor fuglene blir tiltrukket av dette lyset er noe usikkert [8], men trolig kan de fleste tilfellene forklarest av at lys er viktig for navigasjonen til fuglene, samt at noen fugler tror at lyset kan bety mat [9]. Noen av fuglene kolliderer med selve plattformen, mens de fleste ender opp med å bruke store ressurser på å sverme rundt lyskilden [4].
Oljefeltene i Nordsjøen er svært tydelig i mørket. Foto: NASA [10]
Mulig positiv effekt
Til tross for enda flere eksempler på hvordan fugler blir forvirret av kunstig lys finnes det også eksempler som antyder at kunstig belysing kan vere positivt for enkelte arter.
Vadefugler lever av smådyr som de finner i mudderet og er normalt bare aktive på dagtid. I strandområder som er kunstig opplyst, for eksempel av en nærliggende vei, kan vaderene utnytte det kunstige lyset til å lete etter mat, og noen studier anslår at næringsinntaket i slike områder er opp til 80% høyere enn i områder som kun har naturlig dagslys [11]. Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) advarer likevel mot å tolke disse studiene til å vere utelukkende positive for vaderene, da de ikke omfatter potensielle risikofaktorer ved det endrede atferdsmønsteret, som for eksempel påkjøring i trafikken og økt utsettelse for predatorer [4].
Rødstilken er en vadefugl som kan dra nytte av kunstig belysing under matsøk. Foto: Arild Breistøl
Finnes det en løsning?
Selv om de fleste studier peker mot at kunstig belysing er en negativ effekt for naturmangfoldet, er det vanskelig å forestille seg et samfunn uten opplyste veier, gater og bygninger. Kunstig lys blir også brukt til kommunikasjon, for eksempel i lufttrafikken. Det finnes likevel håp. Flere studier har sett på effekten av å endre sammensettingen i lyskildene, og resultatene er lovende [se f.eks. 4 og 8]. For eksempel har man testet ut bruken av grønt lys på oljeplattformer i Nordsjøen, og resultatet viste at antallet fugl som ble tiltrukket av plattformene ble dramatisk redusert [8]. Det er også mulig å redusere intensiteten på lyset slik at det lyser opp et mindre område, og skjerme eller vinkle lysstrålen slik at den lyser opp det området den er tiltenkt og ikke området rundt i tillegg [4].
REFERANSER
[1] Hölker, F., Wolter, C., Perkin, E. K. og Tockner, K., 2010. Light pollution as a biodiversity threat. Trends in Ecology & Evolution , Volume 25 , Issue 12 , 681 – 682
[2] Cinzano, P., Falchi, F., Elvidge, C.D., 2001. The first World Atlas of the artificial night sky brightness. – Mon. Not. R. Astron. Soc. 328: 689-707.
[3] Raven J.A. and Cockell, C. S., 2006. Influence on Photosynthesis of Starlight, Moonlight, Planetlight, and Light Pollution (Reflections on Photosynthetically Active Radiation in the Universe). Astrobiology. 6(4): 668-675. doi:10.1089/ast.2006.6.668.
[4] Follestad, A., 2014. Effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet – en litteraturstudie. – NINA Rapport 1081
[5] Kempenaers, B., Borgström, P., Loës, P., Schlicht, E. and Valcu, M., 2010. Artificial Night Lighting Affects Dawn Song, Extra-Pair Siring Success, and Lay Date in Songbirds. Current Biology. Volume 20, Issue 19, 12, Pages 1735–1739
[6] David Dominone, 2015. Upublisert. Hentet fra AAAS’s årlige møte 11.-16. februar 2015.
[7] Bilde hentet fra http://www.theguardian.com/culture/tvandradioblog/2008/feb/07/cheepandcheerfulthenewrad (20.02.15)
[8] Poot, H., Ens B. J., de Vries, H., Donners, M. A. H., Wernand, M. R., and Marquenie, J. M., 2008. Green light for nocturnally migrating birds. Ecology and Society 13(2): 47.
[9] Wiese, F.K., Montevecchi, V.A., Davoren G. K., Huettmann, F., Diamond, A. W. and Linke, J., 2001. Seabirds at Risk around Offshore Oil Platforms in the North-west Atlantic. Marine Pollution Bulletin. Volume 42, Issue 12, Pages 1285–1290
[10] Bilde hente fra http://geology.com/articles/oil-fields-from-space/ (20.02.15)
[11] Santos, C.D., Miranda, A.C., Granadeiro, J.P, Lourenço, P.M., Saraiva, S. & Palmeirim, J.M., 2010. Effects of artificial illumination on the nocturnal foraging of waders. – Acta Oecologica 36:166-
This was an interesting post! Light pollution is something that I don’t hear discussed so much, so it was good to read about it here. The positive effect of light on wading birds was interesting, but I suppose that it must lead to some rather negative effects for the animals which they prey on. The part that you wrote about robins also made me think about the effects on nocturnal creatures – e.g. if artificial light leads to higher activity of day-time birds, I wonder if it also leads to reduced activity of nocturnal birds.
Light pollution is from my point of view an underestimated problem. There are several papers stating that artificial light leads to reduced activity and weight loss among nocturnal animals, even though there might be differences between species and even populations within the same species.
Veldig interessant! Kunstig lys, og hvordan dette påvirket fuglene er noe som jeg ikke har tenkt så mye over, så må absolutt si at jeg har fått noe å tenke på framover nå! Du snakker mye om fuglene, men kommer du på eksempler på noen andre arter som blir påvirket av lyset?
Fleirtalet av dyreartar blir nok påverka av kunstig lys, og det finnes ei rekke publikasjonar på korleis ulike artar eller populasjonar blir påverka (inkl. menneske). Det er ofte vanskeleg å vurdere om påverknaden er mest positiv eller negativ når ein ser på eit større system ein berre ein populasjon eller art, ettersom ringverknadane kan vere store. Generelt vil eg nok seie at litteraturen inneheld fleire eksempel på negativ effekt enn positiv.
Effekten av kunstig belysing på plantar er svært lite undersøkt samanlikna med effekten på dyr.
Ellers har NINA publisert ein ganske fersk litteraturstudie på nettopp effekten av lysforurensing: http://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/E6_Akersvika/Dokument/NINA%20rapport%201081%20-%20Effekter%20av%20kunstig%20lys.pdf
Veldig fint og interessant innlegg! Må innrømme jeg titt og ofte går hjem om natten og nyter rødstrupens sang. Men jeg lurer, er det gjort studier på effekten av lysforurensing på migrasjonen til fugler?
Forskning på effekten av lysforurensing på fugletrekk er i ferd med å bli eit varmt tema, men enn så lenge finnes det ikkje så veldig mange studiar. Generelt er det antatt at lys er ein viktig informasjonskilde for fuglar si navigering, men prosessane er ikkje fullt ut forstått. Det er også foreslått at trekkande fuglar vil oppsøke lys fordi dei lettare finn mat i opplyste områder.
Ellers er det også gjort litt forsøk på korleis lys kan påverke det «magnetiske kompasset» til fuglar, og det ser ut til å vere ein samanheng utan at ein heilt forstår korleis (sjå feks: http://link.springer.com/article/10.1007/s003590050327).
Veldig bra innlegg! Det tar for seg et viktig tema som allmennheten ikke tenker over tror jeg. Blir spennende å se om man klarer å begrense effektene av kunstig lys. Med økende befolkning og urbanisering, vil nok mengden lys i byene fortsette å øke. Det er positivt at grønt lys forhindrer fuglene i å sløse med energi rundt plattformene, men er det gjort noen studier på om man kan endre lyssammensetningen slik at fuglene (og andre organismer, som planter?) påvirkes mindre av det kunstige lyset? Du skriver blant annet om muligheten for å minske området som lyses opp, men vil denne effekten viskes ut dersom selve området (f.eks. byen) blir større, med flere gatelykter, boliger og andre lyskilder?
Very interesting blog! I’m not so well read on this topic, but this was certainly very interesting and stimulating. I was wondering whether there are any impacts on the mixing of day and nocturnal creatures due to light pollution, that otherwise would have to reason to interact or perhaps interact with each other.