About sondreks



View all posts by sondreks

Oncorhynchus mykiss – Regnbueørret

Hørte vi riktig? Rømte det virkelig 62500 svartelistede regnbueørreter fra et oppdrettsanlegg i Osterfjorden nå i januar(1)(3)? De siste 15 årene har vi hatt regnbueørret som har rømt hvert år fra ulike oppdrettsanlegg langs kysten. Og i tillegg har sportsfiskere flere ganger prøvd å sette denne arten ut i norsk fauna, for å kunne drive rekreasjon på den. Regnbueørreten kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og nordøstlige deler av Russland(4). Den er altså en introdusert art, som ikke hører naturlig hjemme her. Men er det så farlig at vi årlig har rømminger, og folk som prøver å sette den ut? Globalt sett blir regnbueørreten regnet som en av de 100 mest invasive artene vi har på kloden(14). Men i Norge har det vist seg at regnbueørreten har liten sjanse for å overleve og reprodusere seg naturlig(2)(5). Til nå har den bare klart å reprodusere seg et fåtalls steder (2)(5). Så da sitter vi igjen med spørsmålet:Er det muligheter for de stadige rømmingene av regnbueørret i sjøen kan ha en økologisk påvirkning på norsk fauna? Jeg har valgt å fokusere på regnbueørret som vektor for patogener, oppgraving av gytegroper og predasjon.

rømt regnbue

Figur 1) Antall regnbueørret som har rømt fra 2001- 2014. I 2015 har vi foreløbig 65200 rømte regnbueørreter (12.02.2015). Bildet er hentet fra: www.fiskeridir.no/statistikk/akvakultur/oppdaterte-roemmingstall

Laksefamilien som lever i norsk hav, består av regnbueørret, atlantisk laks, sjøørret og sjørøye. På grunn av dette vil de dele noen av de samme patogenene(7). Dette gjør at regnbueørreten vil være med på å øke den totale mengden patogener for laksefisk i fjordene, og vil derfor kunne ha en økologisk påvirkning i norsk fauna. Har man rømt regnbueørret i fjordene kan for eksempel patogenen, lakselus, bruke regnbueørreten som en vektor for produksjon av lus(6). Dette vil kunne påvirke både lusemengden for oppdretterne av laksefisk, men også for de ville bestandene i laksefamilien. Lusemengden er med på å påvirke villfiskens overlevelse, men i et stort studie i 2014, kom de frem til at det er vanskelig å sette en felles bestandregulerende effekt av lakselus(8). Det er også vanskelig å bestemme hvor stor andel villfisk som dør på grunn av lakselus(8). Dermed er det uklart hvilken økologisk effekt disse rømmingene vil ha. Oppdrettsfisk blir vaksinert for en flere patogener, men ofte blir anleggene smittet av ulike sykdommer. Om oppdrettsfisk smitter villfisken som svømmer forbi har man begrenset kunnskap om(7). Grunnen til at de ikke vet mer om dette, tror man skyldes at syk fisk fort vil forsvinner på grunn av predasjon(11). Men nå har det for første gang blitt funnet syk oppdrettslaks i elver i Norge(9). Disse vil mest sannsynlig kunne smitte over på villfisk. Til nå er det ingen studier som kan bekrefte funn av rømt syk regnbueørret i sjøen og i elver i Norge, men rømminge som fant sted nå i januar har skapt bekymring. Are Nylund har testet noen av disse rømte regnbueørretene for diverse sykdommer, og en av fiskene fikk treff for PD(Pankreas sykdom)(10). Hvis dette blir bekreftet gyldig, vil dette kunne få store konsekvenser for villfisk i området.

6A9D.tmp

Figur 2) Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) . Foto: Asbjørn Borge

Regnbueørreten er hovedsaklig en vårgyter, og velger gytegropen etter helt spesielle vilkår (12). Et problem med rømming av regnbueørret er at den vil kunne grave opp gytegroper, som laks og sjøørret har laget på høsten. Det er stridigheter blant forskere om den gjør dette, men en film filmet av forskere fra Arnaelva i Bergen, viser tydelig at en regnbueørret graver i de samme elvesedimentene hvor laksen og sjøørreten gyter(4):

https://www.facebook.com/video.php?v=628789433916041&set=vb.337642276364093&type=2&theater

Filmen er filmet av forskningsgruppen LFI Uni Miljø 2009.

Problemet med dette er at gytegropene til villfisken kan bli vasket ut av sedimentene, og som vil føre til høy dødelighet for rognene som ikke har klekket. Er man uheldig å få rømminger av regnbueørret som går opp i elver for å gyte, vil dette kunne påvirke villfisken negativt.

Det er fryktet at regnbueørreten driver predasjon etter at den har rømt. Men studier av mageinnhold til rømt regnbueørret har til nå avkreftet dette(4). På oppdrettsfisk har man avlet frem egenskaper som gjør den godt egnet til oppdrett, og men av ulike grunner har den fått mye lavere sjøoverlevelse enn villfisk(13). Det kan derfor tenkes at andre arter i sjøen og fugler lever godt av disse rømmingene. Altså kan dette ha en positiv effekt for arter som utnytter seg av denne introduserte arten.

Thorstad skriver: «ved et vedvarende høyt antall rømte fisk er det en økende fare for at regnbueørret etablerer seg i norske vassdrag, siden sannsynligheten for etablering øker med med økende antall regnbueørret som over flere år vandrer opp i den samme elva.» Og ut i fra figur 1, ser det ikke ut til at rømmingstallene vil gå mye ned med det første, til tross for svært varierende mengder rømt fisk, år til år. Forskingen bak den økologiske effekten regnbueørreten er komplisert og det er vanskelig å predikere i hvilken grad den påvirker, men at den har en påvirkning er det ikke tvil om. Det trengs helt klart mer forskning på dette temaet, som kan være med på å gi et mer korrekt bilde på effekten, og konsekvensene dette har på ulike arter, da spesielt de ville laksefiskene.

Kilder:

(1) 145 000 fisk har rømt i Hordaland. (2015). Hentet 13.02.2015, fra

http://www.fiskeridir.no/akvakultur/roemming/145-000-fisk-har-roemt-i-hordaland

(2) Hindar, K., Fleming, I.A., Jonsson, N., Breistein, J., Sægrov, H., Karlsbakk, E., Gammelsæter,

M. & Dønnum, B.O. 1996. Regnbueørret i Norge: forekomst, reproduksjon og

etablering. NINA Oppdragsmelding 454: 1-32.

(3) Oncorhynchus mykiss – Regnbueørret. (2012). Hentet 13.02.2015, fra http://www.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N26171

(4) Barlaup, B.T. (2013). Redningsaksjonen for Vossolaksen. Direktoratet for naturforvaltning.

(5) Jonsson N, Jonsson B, Hansen LP, Aass P. 1993. Coastal movement and growth of domesticated rainbow trout (Oncorhynchus mykiss (Walbaum)) in Norway. Ecol. Freshwat. Fish 2(4): 152-159

(6) Skilbrei, O. T. (2012). The importance of escaped farmed rainbow trout (oncorhynchus mykiss) as a vector for the salmon louse (lepeophtheirus salmonis) depends on the hydrological conditions in the fjord. Hydrobiologia, 686(1), 287-297. doi:http://dx.doi.org/10.1007/s10750-012-1028-x

(7) Taranger, G., & Albretsen, Jon. (2014). Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 (Vol. 2-2014, Fisken og havet (trykt utg.)). Bergen: Havforskningsinstituttet.

(8) Vollset, K., Krontveit, R.I., Jansen, P., Finstad, B., Barlup, B., Skilbrei, O., …, Dohoo, I. (2014). The degree of returning salmon from smolt groups treated with anti‐parasitic agent compared to untreated smolt groups – a systematic review and meta‐analysis of Norwegian data – MetaLice. The Norwegian Seafood Research Fund (FHF)

(9) Madhun, A., Karlsbakk, E., Isachsen, C., Omdal, L., Eide Sørvik, A., Skaala, &., … Glover, K. (2015). Potential disease interaction reinforced: Double‐virus‐infected escaped farmed A tlantic salmon, S almo salar L., recaptured in a nearby river. Journal of Fish Diseases, 38(2), 209-219.

(10) Tydelig at det var alvorlig syk fisk. (2015). Hentet 13.02.2015, fra http://www.nrk.no/hordaland/fant-alvorlig-sykdom-hos-romt-fisk-1.12175240

(11) Rømt oppdrettslaks funnet med virus i elv. (2015). Hentet 13.02.2015, fra http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2015/februar/romt_oppdrettslaks_med_virus_funnet_i_elv/nb-no

(12) Thorstad, E., Barlaup, B., Forseth, T. (2011) Prognoser for lakseinnsig, regnbueørret og klimaendringer: utfordringer for forvaltningen.Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 2,45 s.

(13) Glover, K. (2011). Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: Utforming av indikatorer (Vol. Nr. 5-2011, Rapport fra havforskningen). Bergen/RegnbueørretTrondheim: Havforskningsinstituttet.