Hvordan en stemme kan bli til flere.

Bilde fra: Silver Lane Studio, hentet fra : http://silverlanestudio.com/the-science-of-social-10-social-media-statistics-you-might-like-to-know/

Vi omgis av sosiale medier og nettaviser hver dag. Hverdagen vår styres i større eller mindre grad av slike medier, enten man vil det eller ei. Enten om det er indirekte gjennom venner eller direkte gjennom en tørst etter nyheter. Etterhvert som årene går har dette blitt enda mer tydelig hvordan sosiale medier har en innvirkning på menneskets hverdag. Store begivenheter som «Den arabiske våren» eller «Earth Hour» vil kanskje ikke vært mulig uten sosiale medier. WWFs Earth Hour 2014 hadde hele 1.2 milliarder tags på Twitter den 29 mars 2014 [1]. Dette vitner om at man på kort tid kan uttrykke seg og dele sine meninger til tusener av menneske. Via sosiale medier er det lett at man skaper meninger om en sak hos folk som tidligere ikke har meninger i saken. Siden dette spres ut til så mange på nettet, kan dette være med å spre budskap som opprinnelig er basert på misforstått eller gal kunnskap. Medier som Facebook, Twitter og Youtube har alle store brukergrupper som alle bidrar med deling av ytringer på nett.

De siste årene har det blitt mer og mer snakk om menneskeskapte klimaendringer. Klimaet er i stadig endring og klimaet blir varmere de siste tiårene. Saker om menneskeskapte klimaendringer har heller ikke sluppet unna sosiale medier. Både som klimablogger, nyhetssaker om klima og Twitter meldinger. I sosiale medier finner vi både saker om hvordan klimaet endrer seg på grunn av mennesker, og vi finner saker som sier at dette bare er ren fantasi. Alle disse sakene kan frembringe holdninger hos folk, og kan også skape et stort sprik mellom fakta og meninger. Spørsmålet «Kan sosiale medier redde planeten?» er stilt før [2]. Sosiale medier kan være med på å motivere folk til både handlinger og holdninger til de klimatiske endringen vi har observert de siste tiårene. Klart at sosiale medier kan være et viktige virkemidler i kampen for allmenn bevissthet, men da må også informasjonen tilrettelegges for allmennhetens kunnskapsnivå på en tydelig måte.

FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet i 1988 med et formål å binde sammen eksisterende kunnskap om klima og klimatiske endringer. I rapportene sine har de konkludert med at klimaet er i endring og at dette er menneskepåvirket. IPCC har prøvd å få sin informasjon om klimaendringer ut til menigmann, men har kanskje dessverre ikke helt fått til. IPCC har en kommunikasjons strategi [3] som sier at de skal «kommunisere en klar og balansert informasjon…, uten at dette går på kompromiss med nøyaktigheten» [3]. Det sies også her at informasjonen skal formidles til menigmann, men de er ikke primærmålet for informasjonen. Alle strategiene er på plass, men det mangler en retning mot de nyere sosiale mediene. IPCC har hatt Twitter, Youtube og Facebook kontoer i flere år nå, men de sliter likevel med å nå ut til publikum. Kanalene til IPCC baser seg mer på en gammel «en til mange» kommunikasjon, og det er lite til ingen interaksjon med lesere og brukere av IPCC rapportene. Å forsømme slike viktige kommunikasjonskanaler kan gjøre at allmenheten mister både motivasjon angående tema og tillit til innehaverne.

 

Bilde fra: Knight Science Journalism at MIT, hentet fra: https://ksj.mit.edu/tracker/2013/09/global-warming-5th-ipcc-eve-news-stories/

 

På nett er det en rekke kanaler hvor klimaskeptikere kommer med sine meninger om klimaendringene. Det finnes nyhetssaker og innlegg om at det ikke eksisterer klimaendringer, eller at klimaendringer er naturlig og har ikke noe med mennesker å gjøre. Den sistnevnte meningen er den som er vanligst å finne i sosiale medier. Vi kan ta “The Corbett Report” som er en ukentlig podcast. Denne tar ikke hovedsakelig for seg klimaendringer, men har laget en lengre sak om IPCC kalt “The IPCC Exposed” [4]. Podkasten til “The Corbett Report” river i stykker IPCC sin rapport og argumenterer for at de observerte klimaendringene ikke er menneskelagt. I denne podkasten tar han for seg IPCC rapporten fra 2007 og det den sier om at mennesker er hovedårsaken til klimatisk oppvarming. Podkasten tar for seg påstander fra media om hvordan rapporten ikke kan holde mål, men er ikke det bare en side av saken? På samme måten er mye av meningene på nettet, ensidig og lite augmentativ. Samtidig har slike kilder til informasjon forstått det nye formatet på en bedre måte og dermed har mulighet til å formidle sine meninger enklere.

Det er viktig med en slik skepsis til forskningen, men det er likeså viktig at denne skepsisen er vitenskapelig begrunnet. Mye av debatten på sosiale medier om klimaforskning er ikke vitenskapelig begrunnet og kan heller ikke spores tilbake til kilder. Det skal også sies at sosiale medier som oftest brukes som en plass for tankeutspill og dermed ikke har høye krav til kildebruk. Det er derfor viktig i slike sammenhenger å være kritisk til både forskere og kritikere. Kommentarer som “Klimaendringer er laget av folk som hater kapitalister og USA” [5] er lite saklig og bør tas med en klype salt. Andre kommentarer igjen er så vitenskapelig at det er vanskelig å vite om innholdet i kommentarene er korrekt uten større kunnskaper om temaet.

Det er her organisasjoner som ICPP bør gå aktivt inn å høre på og diskutere med mannen i gaten, og ikke bare med andre forskere. Det er til syvende og sist flere menigmann enn forskere i verden. Det er viktig at det er en motpart til klimaskeptikere i debatten som foregår i sosiale medier. Jeg skal ikke si at denne motparten er helt manglende der ute, men den er ikke like pågående som klimaskeptikerne. I klimasammenheng ville det vært naturlig at ICPP tok en del i debatten som motpart til skeptikerne. Samtidig er det viktig at de holder budskapet på et nivå som allmenheten vil kunne enkelt forstå.
Det er blant klimaforskere 97% enighet om at klimaendringene en menneskestyrte [6]. Dette er ganske klart svar. Likevel virker det som om det er de som er skeptisk til menneskepåvirkede klimaendringer som skriker høyest. Hvorfor er det slik? Kan det være siden motparten i diskusjonen ikke i like stor grad benytter seg av sosiale medier? Det å forstå måten sosiale medier sprer budskap på er viktig får å få kunne gjøre menneskeskapte klimaendringer allment akseptert.

Det sier at man bare er maksimalt seks bekjentskapsledd unna hvem som helst på jorden. Så husk at det bare er maksimalt seks ledd fra deg og til de som avgjør klimatiltak [7]

 

Bilde hentet fra: The guardian url: http://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2014/sep/07/social-media-event-97-hours-of-climate-experts

Kjetil Fossheim

2 kommentarer

  1. lenesh sier:

    Du har gode poeng her. Det virker som forskere ofte er mer restriktive i forhold til det å kommunisere vitenskapelige funn på nett enn det f.eks. klimaskeptikere virker å være. Noe av grunnen er trolig som du sier at det er lettere å legge ut bastante meninger når man ikke gjør noe forsøk på å underbygge påstandene med fakta. Kanskje er det også sånn at sosiale medier blir forbigått som kommunikasjonskanal av (endel) forskere fordi man føler det spiser av tiden man skal bruke til forskning, publisering i vitenskapelige tidsskrift og undervisning osv. og det dermed blir nedprioritert. Dessuten er ikke alle like flinke til å formidle til menigmann, informasjonen kan fort virke tørr og «ovenfra og ned». Samtidig er det jo ikke lett å formidle noe som jo i bunn og grunn er en kritikk av oss som lever i høyforbruksdelen av verden.

  2. Thomas Njerve Olsen sier:

    Flott skrevet, og gode poenger som tas opp i dette innlegget. Tror det er svært viktig med en bevisstgjøring rundt bruken av sosiale medier som opplysende verktøy. For det første, som du skriver, så burde gjerne flere fagfolk slenge seg på debatten om global oppvarming. Vi trenger flere røster som kan understreke viktigheten av dette temaet, og som kan ordlegge seg slik at et så viktig budskap kan synke inn oss «mannen i gata». For det andre så tror jeg at sosiale medier er blant de beste kommunikasjonskanalene man kan bruke. I dag bruker de fleste mennesker i den vestlige verden, i større eller mindre grad, tid på sosiale medier. Skal man kunne nå ut med et budskap er det viktig å være der folk er – på sosiale medier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *