Klimaendringer i lys av artenes muligheter

 

Klimaendringer har eksistert siden tidenes morgen. Gjennom jordas historie har nedbør, vind og temperatur alltid variert i større eller mindre grad, og vi har opplevd både istider og varmere tidsperioder. Grunnene til dette kan ha vært endringer i jordens bane rundt solen, meteornedslag og vulkanutbrudd5. Klimaendringer er derfor noe vi ikke kan komme utenom. Det som likevel gjør klimaendringene så aktuelle i dag er at forskning peker i større eller mindre grad mot at det er oss mennesker som er skyld i vår tids temperatur- og nedbørsendringer.  Siden starten på den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet og fram til i dag, så har konsentrasjonen av drivhusgasser økt betraktelig i atmosfæren som en følge av industrielle utslipp, bruk av fossilt brensel og avskoging av store landområder. Den økte konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, som for eksempel CO2 og metan, er med på å forsterke drivhuseffekten, noe som betyr at jorda, i mindre grad enn før, reflekterer energistrålene som kommer fra sola, og som igjen gjør at temperaturen i atmosfæren øker. Konsekvensene av dette er at klimaet på jorden blir varmere. Man vil få mer ekstremvær og høyere havnivå, og dette vil igjen påvirke økosystemer og organismer i naturen. Viktige faktorer som matproduksjon til oss mennesker og biologisk mangfold1 kan også rammes. Naturen, og organismene rundt oss, vil en dag i nær eller fjern framtid måtte tilpasse seg klimaendringene for å overleve. Hvilke muligheter er det artene kan møte disse forandringene med? Hva slags verktøy kan de ta i bruk for å stå i mot klimaendringene? Dette ønsker jeg å drøfte videre i teksten.

Climate-Change-Effects

Bilde hentet fra: http://guyanachronicle.com/know-about-climate-change/

Et mulig utfall er at artene kan tolerere klimaendringene4. Det vil rett og slett si at arten kan være i stand til å trives på tross av endringer i temperatur, vind og nedbør. Hver enkelt art kan oppleve værendringene forskjellig, og noen kan være så heldig at deres måte å overleve på ikke lar seg påvirke i stor nok grad til at de må søke andre alternativer for å overleve. De fleste arter har et spillerom som viser til endringer i klima som de kan tåle. For noen arter er dette spillerommet veldig lite, og for andre arter er det veldig stort. Det er de sistnevnte artene som er best rustet til å takle klimaendringene.

En annen mulighet er at artene kan tilpasse seg til endringene i klimaet6. Dette kan enten foregå ved at organismen tar i bruk innebygde egenskaper for å tilpasse seg miljøforandringene, eller det kan foregå ved at arten sine gener, etter en stund, forandrer seg slik at den innehar genetiske egenskaper som tåler klimaendringene på en bedre måte enn før. Dette kaller vi for adaptasjon. Av disse to så er det sistnevnte prosess som er den viktigste, da det kun er den som er i stand til å videreføre de bedre, og eventuelt nye, egenskapene til de kommende generasjonene. Dette er et eksempel på hvordan mikroevolusjon fungerer, og leder fram til det avgjørende spørsmålet om artene på jorda er i stand til å adaptere raskt nok til å stå i mot de stadige endringene i miljøet deres som følge av klimaendringene6. Om artene ikke skulle være i stand til å tilpasse seg, vil det i verste fall føre til utryddelser og tap av biologisk mangfold.

climate-change-adaptation-1

Bilde hentet fra: http://www.asrltd.com/images/marquee-expertise-ind/climate-change-adaptation-1.jpg

En annen utvei som er aktuell for mange arter vil være å forflytte seg4. For eksempel så vil arter som trives best ved en bestemt temperatur kunne forflytte seg oppover i landskapet til lavere temperaturer dersom det skulle bli for varmt i deres opprinnelige habitat. Og om havnivået skulle øke betraktelig, så vil dyr som lever nær sjøen bli tvunget til å finne seg levesteder som ikke er truet av vannstanden. Klimaendringer vil også kunne medføre at noen arter tilpasser seg bedre enn andre, slik at de vil utkonkurrere andre arter som lever i samme habitat. Dette vil igjen kunne føre til at noen arter må forflytte seg for å overleve.

Den siste, og mest uheldige, utveien er om arter ikke skulle klare å tilpasse seg klimaendringene. Om forandringene i miljøet blir for store til at man klarer å tilpasse seg, eller om andre arter rundt mestrer endringene mye bedre slik at man utkonkurreres, kan konsekvensene bli at arter ikke klarer å overleve og de kan utryddes2. IUCN, International Union for Conservation of Nature, har i dag listet opp 832 arter som utdødd, men kun hos 24 av dem har klimaendringene hatt en finger med i spillet3. Klimaendringer er derfor ikke en stor bidragsyter til at arter blir utryddet, men man bør ikke være i tvil om at stadige temperatur- og nedbørsendringer vil kunne skade habitater og levesteder, og før eller siden gjøre det vanskeligere for arter å overleve.

 

Kilder

  1. Fischlin et al. (2007). Ecosystems, their properties, goods, and services. Climate Change 2007: Impacts, Adaptation and Vulnerability. Cambridge University Press, Cambridge, 211-272.
  2. Garcia, R. A. et al. (2014). Multiple dimensions of climate change and their implications for biodiversity. Science, 344: 486-497.
  3. International Union for Conservation of Nature. (2014). The IUCN red list of threatened species. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.iucnredlist.org/ (Nedlastet: 20. Februar 2015)
  4. Lenoir, J. og Svenning, JC. (2013). Latitudinal and Elevational Range Shifts under Contemporary Climate Change. Encyclopedia of Biodiversity, 3: 599-611.
  5. Petit, J. R et al. (1999). Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica. Nature, 399: 429-436.
  6. Visser, M. E. (2007). Keeping up with a warming world; assessing the rate of adaption to climate change. The Royal Society, 275: 649-659.

1 kommentar

  1. vegardf sier:

    Bra innlegg som tar for seg artenes utfordring på klimaendringene vi nå opplever. Jeg er spesielt spent på hvordan utfallet av økt hyppighet av ekstremvær blir. Jeg tror nemlig dette har større betydning for artene enn det man først tenker over. Blant annet er svært mange fuglearter spesielt sårbare under eggleggingsperioden og når ungene er nyklekte. Med hyppigere tilfeller av f.eks. store nedbørsmengder i denne perioden kan fort hele kullet gå føyken fordi de vokse ikke finner nok næring (typisk insektsspisere)eller en påfølgende flom ødelegger reiret for våtmarksartene. Ei lita tue kan jo tross alt velte et stort lass!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *