Global Change Ecology (BIO347)

Fra pollen til klima

Fra tid til annen hører man forskere fortelle om hvordan vegetasjon og klima har vært i tidligere tider, men det blir ikke alltid forklart hvordan man kommer frem til dette. Flere fagdisipliner (zoologi, meteorologi, oseanografi, geologi m.fl.) er som regel involvert og ofte er botanikk en av vitenskapene som ligger til grunn.

Når man hører ordet botanikk tenker man kanskje på det man ser rundt seg i skog, eng og hage, men at man med utgangspunkt i botanikk kan finne ut hva som vokste i et område og hva slags klimatiske forhold det var der for flere tusen år siden ved hjelp av innholdet i en myr eller en innsjø er kanskje ikke noe man reflekterer over til daglig. Denne delen av botanikken kalles vegetasjonshistorie og en mye brukt metode for å belyse vegetasjonshistorien til et område er pollenanalyse, en metode som har vært benyttet siden Lennart von Posts første resultater fra myrer i Sverige tidlig på 1900-tallet [1, 2]. Siden den gang har man fått bedre mikroskop og et stort utvalg av manualer for pollenidentifikasjon [3, 4 m.fl.] men grunnprinsippene for pollenanalyse som metode er fortsatt de samme; at man ved å se på polleninnholdet i en jordprøve av gitt alder kan få et bilde på vegetasjonen på det tidspunktet.

Planter produserer ofte store mengder pollen og bare en liten fraksjon av dette tar del i befruktningen av hunnplanter/-blomster. Overskuddet ender opp sammen med annet organisk og uorganisk materiale i avsetninger på land eller i vann. Over tid bygges disse avsetningene opp og selv når mesteparten av annet organisk materiale er brutt ned så vil pollen holde seg omtrent uforandret så lenge avsetningsforholdene er oksygenfri (som i en myr eller i en innsjø). Dette fordi veggen i pollenkorn inneholder kjemiske forbindelser (kalt sporopolleniner) som gjør pollen veldig hardføre mot nedbrytning. Disse forbindelsene oksideres (ødelegges) derimot lett i luft så pollen vil brytes relativt raskt ned i avsetninger som ikke har lite oksygen [3, 5].

Det er flere antagelser som ligger i bunnen for pollenanalyse som metode; en av disse er at man forutsetter at pollen fra en gitt plante ikke har endret utforming over tid, dvs. at et pollen fra en furu som blomstrer i år ser likens ut som et fossilt furupollen som er flere tusen år gammelt. En annen ting er at man antar at plantene hadde de samme kravene til levevilkår (temperatur, fuktighet, jordsmonn osv.) i fortiden som de har i dag [3].

Figur 1. Mikroskopbilder av pollenkorn fra furu. Pollenkornet til venstre er 4000 år gammelt, det til høyre er 30 år gammelt.

I en vegetasjonshistorisk undersøkelse vil man ta opp en sedimentkjerne fra et vann eller en myr og så ta ut små jordprøver nedover i sekvensen fra denne kjernen, fra øverst til nederst.

Figur 2. Til venstre vises prøvetaking med russerbor (en type sedimentkjerneopptaker). Foto: L.I. Åstveit. Til høyre vises en sedimentkjerne der man til høyre ser den grå bunnavsetningen. Bunnen av det brune laget er datert til 9 100 f.Kr. Foto: L.S. Halvorsen

Fra hver av jordprøvene lager man til en mikroskopprøve der man ser på polleninnholdet (hvilke pollentyper som finnes og antallet av dem) og resultatet gis i en figur (et pollendiagram) som viser prosentfordelingen av de ulike pollentypene i hver prøve langs en dybdeakse (som også er en relativ tidsakse, eldste prøve nederst). Fra dette diagrammet kan man lese av hvor mye det har vært av hver pollentype ved en gitt dybde, og fra dette kan man få et bilde på vegetasjonen. F.eks. kan man ha 20 % bjørk, 5 % furu, 60 % gress og til sammen 15 % av diverse urter som tilsier at man har hatt en åpen vegetasjonstype f.eks. en eng med noen trær rundt.

Figur 3. Pollenprosentdiagram. Første kurve etter dybdeskalaen viser forholdet mellom trær, busker, dvergbusker og urter i pollenprøvene. I kurvene for hver pollentype viser den mørke fargen prosentverdi, den lysere fargen denne verdien x 10. Figur: L.S. Halvorsen.

Det er også viktig å vite alderen på prøvene i en slik pollensekvens. Alderen på en prøve kan man finne ved å datere på organisk materiale (frø, planterester, trekull o.l.) funnet i sedimentkjernen ved hjelp av C-14 metoden [6,7]. Man vil ofte datere der man ser tydelige endringer i pollendiagrammet f.eks. der man har en kraftig reduksjon i treslagspollen, første forekomst av kornpollen eller lignende. Når man har dateringer så får man både et bilde på hvordan vegetasjonen har sett ut i tillegg til informasjon om når det var den så slik ut.

Fra vegetasjonssammensetningen kan man gjøre antagelser i forhold til klimatiske forhold. Dette fordi man antar at økologien til plantene man ser spor etter ikke har endret seg over tid, og man bruker det man vet om plantenes klimatiske voksekrav i nåtiden for å si noe om klima i forhistorien [3,8] og ved å sammenstille resultater av pollenanalyser fra sedimentkjerner fra flere lokaliteter kan man få et bilde på vegetasjonsutviklingen for et større landområde eksempelvis vestkysten av Norge, nordlige Skandinavia e.l. og derved kunne si noe om klimatiske forhold i det området.

For å bedre kunne si noe om klima ved slike sammenstillinger av data har man laget til datasett der man har undersøkt polleninnholdet i overflateprøver (moderne prøver) fra mange innsjøer i forskjellige klimatiske vegetasjonssoner og koblet informasjonen fra disse med temperatur og nedbørsmålinger fra klimastasjoner i nærheten av innsjøene. På den måten får man et datasett som kobler pollendata med de klimatiske faktorene for stedet [9, 10]. Dette datasettet kan så brukes som sammenligningsgrunnlag for fossile pollensekvenser og man kan få ut en temperatur eller nedbørskurve for den fossile sekvensen på bakgrunn av det man har funnet fra det moderne datasettet [9, 10, 11]. Informasjonen fra disse kurvene kan sammen med pollendataene si noe om hvordan vegetasjonen har endret seg med klima, og dette kan så relateres til klimaendringer man ser i nåtiden [12] som en pekepinn på hvordan vegetasjon kan komme til å endre seg.

Figur 4. Dette er Figur 7 fra Bjune et al. 2010 [9]. Viser rekonstruert julitemperatur og årsnedbør basert på pollendata fra Kråkenes. Brutt linje=stort (321 innsjøer) kalibrasjonsdatasett; hel linje=lite (191 innsjøer) kalibrasjonsdatasett.

Noen av antagelsene ved en slik analyse er at man har dekket alle mulige kombinasjoner av klimadata og pollensammensetning, og at det i fortiden ikke har vært andre kombinasjoner. Det blir heller ikke tatt høyde for menneskelig påvirkning i det moderne datasettet da overflateprøvene (i kalibrasjonsdatasettet) stort sett er tatt fra innsjøer der man antar man har hatt lite eller ingen menneskelig påvirkning [9]. Mennesket har påvirket naturen i større og mindre grad spesielt siden overgangen fra jakt/fiske/samlersamfunn til jordbrukssamfunn og å inkludere informasjon fra steder der man har spor etter menneskelig påvirkning i modellene har potensiale for å gi bedre modeller for fortidens vegetasjon- og klimahistorie [13, 14].

Veien fra grunndata til klimarekonstruksjon er en lang prosess som involverer mange ulike steg. Det er viktig at man i dagens situasjon ikke glemmer at man for å styrke klimaforskingen for å få så bra modeller for fremtidige klimascenarier som mulig må huske at grunnforskingen må støttes så modellene blir så gode som mulig.

Av Lene S. Halvorsen

Referanser:
[1] von Post, L. (1916) Om skogsträdpollen i sydsvenska torfmosselagerföljder. Geologiska Föreningens i Stockholm Förhandlingar 38: 384–390
[2] von Post, L. (1918) Skogsträdpollen i sydsvenska torvmosselagerföljder. Förh. Skand. Naturforskeres 16. møte 1916. pp. 432–465
[3] Fægri, K. and Iversen, J. (1989) Textbook of pollen analysis. 4.ed. By: Fægri, K., Kaland, P.E. & Krzywinski, K. John Wiley & Sons, 328 pp.
[4] Moore, P. D., Webb, J. A. and Collinson, M. E. (1991) Pollen Analysis. 2.ed.
Oxford: Blackwell Scientific Publications, 216 pp.
[5] Sporopolleniner. Definisjon fra Store Norske Leksikon. https://snl.no/sporopolleniner
[6] Arnold, J.R. and Libby, W. F. (1949) Age Determinations by Radiocarbon Content: Checks with Samples of Known Age. Science 110: 678-680. [DOI:10.1126/science.110.2869.678]. Tilgjengelig via: http://hbar.phys.msu.ru/gorm/fomenko/libby.htm
[7] Radiocarbon: an introduction. http://www.radiocarbon.com/about-carbon-dating.htm
[8] Birks, H. J. B., Birks, H. H. (1980) Quaternary Palaeoecology, E. Arnold, London.
[9] Bjune, A. E., Birks, H. J. B., Peglar, S. M. & Odland, A. (2010) Developing a modern pollen–climate calibration data set for Norway. Boreas 39: 674-688
[10] Cheddadi, R., de Beaulieu, J.-L., Jouzel, J., Andrieu-Ponel, V, Laurent, J.-M., Reille, M., Raynaud, D., Bar-Hen, A. (2005) Similarity of vegetation dynamics during interglacial periods. PNAS 102 (39): 13939-13943
[11] Bjune, A.E., Seppä, H., Birks, H.J.B. (2009) Quantitative summer-temperature reconstructions for the last 2000 years based on pollen-stratigraphical data from northern Fennoscandia. Journal of Palaeolimnology 41: 43-56
[12] IPCC 2014. IPCC: Summary for Policymakers. Contribution of Working Group III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. In: Edenhofer, O., Pichs-Madruga, R., Y. Sokona, E. F., S. Kadner, K. S., A. Adler, I. B., Brunner, S., Eickemeier, P., Kriemann, B., Savolainen, J., Schlömer, S., Stechow, C. V., Zwickel, T. & Minx, J. C. (eds.) Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA
[13] Paus, Aa (2013) Human impact, soil erosion, and vegetation response lags to climate change: challenges for the mid-Scandinavian pollen-based transfer function temperature reconstructions. Vegetation History and Archaeobotany 22: 269-284
[14] Trondman, A.-K., Gaillard, M.-J., Mazier, F., Sugita, S., Fyfe, R., Nielsen, A.B, Twiddle, C., Barratt, P., Birks, H.J.B., Bjune, A.E., Björkman, L., Broström, A., Caseldine, C., David, R., Dodson, J., Dörfler, W., Fischer, E., van Geel, B., Giesecke, T., Hultberg, T., Kalnina, L., Kangur, M., van der Knaap, P., Koff, T., Kuneš, P., Lagerås, P., Latałowa, M., Lechterbeck, J., Leroyer, C., Leydet, M., Lindbladh, M., Marquer, L., Mitchell, F.J.G, Odgaard, B.V., Peglar, S., Persson, T., Poska, A., Rösch, M., Seppä, H., Veski, S., Wick, L. (2015) Pollen-based quantitative reconstructions of Holocene regional vegetation cover (plant-functional types and land-cover types) in Europe suitable for climate modelling. Global Change Biology 21: 676-697

Når natten ikke lenger er mørk

Hva er det som forteller fuglene når de skal trekke sørover, blomstrene når de skal blomstre og fisken når den skal jakte? Mange funksjoner i naturen er styrt helt eller delvis av variasjoner i lys fra dag til natt, og fra sommer til vinter. Mange dyre- og plantearter har tilpasset seg de forutsigbare lysmønsterene og regulerer metabolisme, vekst og atferd etter lysvariasjonene [1].
Hva skjer så når disse mønsterene blir brutt av kunstig belysning i byer, langs veier eller på oljeplattformer? En mye brukt definisjon av lysforurensing er at kunstig lys med intensitet større enn lyset fra månen i den første fjerdedelen av en månefase regnes som lysforurensing (se f.eks. [2] og [3]). Allerede for 14 år siden anslo man at 62% av den befolkede verden var over dette nivået [2], og 25% av den befolkede verden hadde lysforurensing som var sterkere enn lyset fra fullmånen [3].

Flere forskere anslår at kunstig belysing har enorme påvirkniger på dyre- og planteliv, men det finnes likevel få studier som har undersøkt dette [4]. Et unntak er påvirkningen kunstig lys har på fugler sin atferd hvor det finnes relativt mange studier. Flere av påvirkningene slikt lys har på fugler har du kanskje observert selv, uten å vere klar over det.

Nattaktive rødstruper
Rødstrupen er en av våre vanligste spurvefugler og en ivrig sangfugl med en lett gjenkjennelig sang. Gjennom det meste av året kan du høre fuglen synge om dagen, både i skog og mark og i byer. Etter hvert har det også blitt vanligere å høre rødstrupens sang gjennom natten i bynære områder. Forskere har undret seg over denne atferden og kommet fram til at kunstig lys er en viktig faktor [5]. Det kunstige lyset kan oppfattes som dagslys, og for en urban rødstrupe kan det virke som om dagen aldri tar slutt. For en sen nattevandrer på vei hjem fra byen kan det kanskje være fint å høre rødstrupen synge i mørket, men for rødstrupen selv kan situasjonen være svært alvorlig. Fuglen bruker nemlig så mye av sin tid og sine krefter på å synge at den glemmer andre viktige gjøremål, som å spise og sove [6].

Rødstrupen er en ivrig sanger om dagen. Når kunstig lys holder den våken om nettene risikerer den blant annet vekttap og søvnmangel [6]. Foto: Neil Hardwick/Alamy [7]

Lysende oljeplattformer
Det er ikke bare i byer at det fnnes lyskilder som lyser hele døgnet. Oljeplattformene i Nordsjøen står som lysende øyer i ett ellers bleksvart hav. Mange marine fugler trekker over Nordsjøen og lyset fra oljeplattformene tiltrekker seg disse. Hvorfor fuglene blir tiltrukket av dette lyset er noe usikkert [8], men trolig kan de fleste tilfellene forklarest av at lys er viktig for navigasjonen til fuglene, samt at noen fugler tror at lyset kan bety mat [9]. Noen av fuglene kolliderer med selve plattformen, mens de fleste ender opp med å bruke store ressurser på å sverme rundt lyskilden [4].

Oljefeltene i Nordsjøen er svært tydelig i mørket. Foto: NASA [10]

Mulig positiv effekt
Til tross for enda flere eksempler på hvordan fugler blir forvirret av kunstig lys finnes det også eksempler som antyder at kunstig belysing kan vere positivt for enkelte arter.
Vadefugler lever av smådyr som de finner i mudderet og er normalt bare aktive på dagtid. I strandområder som er kunstig opplyst, for eksempel av en nærliggende vei, kan vaderene utnytte det kunstige lyset til å lete etter mat, og noen studier anslår at næringsinntaket i slike områder er opp til 80% høyere enn i områder som kun har naturlig dagslys [11]. Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) advarer likevel mot å tolke disse studiene til å vere utelukkende positive for vaderene, da de ikke omfatter potensielle risikofaktorer ved det endrede atferdsmønsteret, som for eksempel påkjøring i trafikken og økt utsettelse for predatorer [4].
Rødstilken er en vadefugl som kan dra nytte av kunstig belysing under matsøk. Foto: Arild Breistøl

Finnes det en løsning?
Selv om de fleste studier peker mot at kunstig belysing er en negativ effekt for naturmangfoldet, er det vanskelig å forestille seg et samfunn uten opplyste veier, gater og bygninger. Kunstig lys blir også brukt til kommunikasjon, for eksempel i lufttrafikken. Det finnes likevel håp. Flere studier har sett på effekten av å endre sammensettingen i lyskildene, og resultatene er lovende [se f.eks. 4 og 8]. For eksempel har man testet ut bruken av grønt lys på oljeplattformer i Nordsjøen, og resultatet viste at antallet fugl som ble tiltrukket av plattformene ble dramatisk redusert [8]. Det er også mulig å redusere intensiteten på lyset slik at det lyser opp et mindre område, og skjerme eller vinkle lysstrålen slik at den lyser opp det området den er tiltenkt og ikke området rundt i tillegg [4].

 

REFERANSER

[1] Hölker, F.,  Wolter, C., Perkin, E. K. og Tockner, K., 2010. Light pollution as a biodiversity threat. Trends in Ecology & Evolution , Volume 25 , Issue 12 , 681 – 682

[2] Cinzano, P., Falchi, F., Elvidge, C.D., 2001. The first World Atlas of the artificial night sky brightness. – Mon. Not. R. Astron. Soc. 328: 689-707.

[3] Raven J.A. and Cockell, C. S., 2006. Influence on Photosynthesis of Starlight, Moonlight, Planetlight, and Light Pollution (Reflections on Photosynthetically Active Radiation in the Universe). Astrobiology. 6(4): 668-675. doi:10.1089/ast.2006.6.668.

[4] Follestad, A., 2014. Effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet – en litteraturstudie. – NINA Rapport 1081

[5] Kempenaers, B., Borgström, P., Loës, P., Schlicht, E. and Valcu, M., 2010. Artificial Night Lighting Affects Dawn Song, Extra-Pair Siring Success, and Lay Date in Songbirds. Current Biology. Volume 20, Issue 19, 12, Pages 1735–1739

[6] David Dominone, 2015. Upublisert. Hentet fra AAAS’s årlige møte 11.-16. februar 2015.

[7] Bilde hentet fra http://www.theguardian.com/culture/tvandradioblog/2008/feb/07/cheepandcheerfulthenewrad (20.02.15)

[8] Poot, H., Ens B. J., de Vries, H., Donners, M. A. H., Wernand, M. R., and Marquenie, J. M., 2008. Green light for nocturnally migrating birds. Ecology and Society 13(2): 47.

[9] Wiese, F.K., Montevecchi, V.A., Davoren G. K., Huettmann, F., Diamond, A. W. and Linke, J., 2001. Seabirds at Risk around Offshore Oil Platforms in the North-west Atlantic. Marine Pollution Bulletin. Volume 42, Issue 12, Pages 1285–1290

[10] Bilde hente fra http://geology.com/articles/oil-fields-from-space/ (20.02.15)

[11] Santos, C.D., Miranda, A.C., Granadeiro, J.P, Lourenço, P.M., Saraiva, S. & Palmeirim, J.M., 2010. Effects of artificial illumination on the nocturnal foraging of waders. – Acta Oecologica 36:166-

Den globale matkrisen – hva kan vi gjøre?

Som enkeltperson er det ofte lett å si fra seg ansvaret når en hører om globale problemer som økende populasjonsvekst og matmangel. Verden er jo så stor så hvilken forskjell kan vel vi utgjøre? Det er viktig å huske at som forbrukere kan vi ha stor innflytelse, en innflytelse som strekker seg mye lenger enn middagsbordet.

I boka «Full Planet, Empty Plates» skriver Lester Brown at det er tre årsaker til at vi nå har en økende etterspørsel etter mat; populasjonsvekst, økende velstand og biobrensel.

Populasjonsvekst

Den stadig økende befolkningsveksten gjør at den globale etterspørsel etter mat bare vil vokse seg større og større. Fortsetter verdens befolkning å vokse i den hastigheten den har i dag er det beregnet at vi vil overstige 9 milliarder mennesker innen 2050. Bare i kveld vil det være 219,000 flere munner å mette rundt middagsbordet.

Økende velstand

Med økt velferd kommer større forbruk, da spesielt av prosessert mat, kjøtt, meieriprodukter, egg og fisk. En kan se på det som vi mennesker klatrer opp i næringskjeden.  I vår del av verden så vi en slik utvikling da velstanden økte etter 2.verdenskrig.  I dag er denne trenden tydelig i de nyere industrialiserte landene som for eksempel Kina, som har oversteget den tidligere verstingen USA i forbruket av kjøtt (se Figur 1).

Når forbruket av slike produkter øker får vi en indirekte økning korn og andre avlinger. For å beskrive dette kan vi sammenligne det årlige kornforbruket per person i India og USA; i India hvor det spises lite kjøtt er dette forbruket på 172kg, mens det i USA er 635 kg (hele 4/5 er indirekte i form av kjøtt, melk og egg). Økt forbruk av kjøtt har også ført til økt etterspørsel av soyabønner fordi soya er mye brukt i kraftfor og fiskefor, også i Norge. Dette er et problem fordi det landet i verden som dyrker mest soya i dag er Brasil, hvor utvidelse av soyaekspansjonen truer de tropiske regnskogene og andre artsrike naturtypene der.

 

Biobrensel

Biobrensel er en relativt ny pådriver for den økende etterspørselen etter korn, men som likevel er verdt å nevne. I 2011 høstet USA totalt 400 millioner tonn korn, hvor av 127 millioner tonn (32 %) omgjort til etanol (se Figur 2). Det er derfor klart at biobrensel er med å sette en ekstra belastning på kornproduksjon, samt konkurranse om land.

Settes dette inn i en ligning, kan det som nevnes over plasseres på høyre side under «etterspørsel», mens på andre side kan vi sette «produksjon». Ideelt sett skulle det vært en likevekt mellom disse sidene, men faktumet er at det på venstresiden er flere begrensende faktorer som konkurransen om landområdet, vann og energi. På toppen av det hele har vi den globale oppvarmingen som klusser til ting enda mer, og som gjør det nødvendig å minske de negative effektene matproduksjonen har på miljøet.

Vi står dermed ovenfor noe som er blitt kalt «en tredelt utfordring»:

• vi må møte den voksende etterspørselen som kommer fra en økende, og mer velstående befolkning,
• vi må gjøre dette på en bærekraftig måte,
• og vi må forsikre at de aller fattige ikke sulter.

Tidligere var svaret på økt etterspørsel å utvide områder som ble kultivert, men å utvide er vanskelig når land som tidligere kunne brukes til jordbruk mistes til urbanisering, ørkenspredning, jorderosjon og andre konsekvenser av jordbruk som er blitt drevet på ikke-bærekraftig vis. I tillegg er nødvendigheten for bevaring av biodiversitet og landområder en begrensende faktor for utvidelse.

Det er tydelig at mer mat nå må produseres på like store områder, helst mindre, noe som kalles «bærekraftig intensifiering». Det er nok nyvinninger innen teknologi som kommer til å bidra mest til dette, noe de fleste av oss ikke kan gjøre så mye med. Så hva kan vi gjøre?

Redusere avfall

I motsetning til i utviklingsland er det her lite som blir kastet av mat før maten når butikkene. Isteden er mengden mat som kastes i matforretningene, restauranter og i hjemmene våre latterlig (se Figur 3). Mye av årsaken ligger i vårt forhold til mat. De fleste av oss har for aldri opplevd fattigdom og matmangel. Mat har alltid vært så billig at vi ikke har lært oss nødvendigheten med å rasjonere og unngå avfall, det har streng tatt ikke vært nødvendig. Vi er så vant til at varene vi kjøper skal være i perfekt standard at det kastes med første avvik, både hjemme og i butikkene. Nye regelasjoner i matforretnings- og serviceleddet vil kunne redusere andelen av avfall betraktelig, men ingenting vil skje før vi som forbrukere forandrer forbrukerpresset. Vi kan se på matindustrien som et økosystem med et «top-down» design; hvor forbrukerne på toppen vil påvirke hva som skjer i de lavere nivåene.

Forandre hva vi spiser

Det sies at flere personer kan brødføs på mindre land dersom alle var vegetarianere siden kun er 10 % av energien i planter blir videreført til dyr. Dette fører til at ca. 1/3 av alle kornprodukter som produseres på verdensbasis går til dyrefor, noe som setter sterkt press på landområder og vannreservoarer. Likevel er ikke løsningen så «enkelt» som å si at all kjøttproduksjon er forferdelig og vi burde alle bli vegetarianere. I flere områder gresser ofte budskapet på områder som ikke har noen annen produktiv verdi for eksempel. Dette er tilfellet for norske sauer og geiter som tilbringer mye av sin tid i norske lyngheier. I tillegg er det stor forskjell i miljøbelastningen mellom type kjøtt. Her er storfe desidert verst; de kreves bl.a. 28 ganger så store landområder, 11 ganger mer vann og seks ganger så mye nitrogen enn annen type fe. I tillegg til å minke andelen kjøtt vi konsumerer bør vi derfor tenke over hvilken type kjøtt vi kjøper.

Det er absolutt ingen enkel løsning på matkrisen vi står ovenfor. Selv om jeg har min lit til fremtidige vitenskapelige og teknologiske innovasjoner ser jeg ikke dette som en grunn til å lene meg tilbake å la de som kan det ta seg av det. Vi som forbrukere har en unik mulighet til å være med å trekke matproduksjonen i mer bærekraftige baner, og den muligheten synes jeg vi har en plikt til å gripe.

Referanser

1. Brown, L.R. (2012). Full planet, empty plates: the new geopolitics of food scarcity. WW Norton & Company.

2. Eshel, G., Shepon, A., Makov, T. & Milo, R. (2014). Land, irrigation water, greenhouse gas, and reactive nitrogen burdens of meat, eggs, and dairy production in the United States. Proceedings of the National Academy of Sciences, 111, 11996-12001.

3. Germiso, M. & Eldholm, V. (2008). Soya spiser skogen. Om hvordan økt norsk soyaforbruk ødelegger natur i Brasil – og om botemidler Framtiden i våre hender Fredensborgveien 24 G, N-0177.

4. Godfray, H.C.J., Beddington, J.R., Crute, I.R., Haddad, L., Lawrence, D., Muir, J.F. et al. (2010). Food security: the challenge of feeding 9 billion people. science, 327, 812-818.

Klimaendringer i lys av artenes muligheter

 

Klimaendringer har eksistert siden tidenes morgen. Gjennom jordas historie har nedbør, vind og temperatur alltid variert i større eller mindre grad, og vi har opplevd både istider og varmere tidsperioder. Grunnene til dette kan ha vært endringer i jordens bane rundt solen, meteornedslag og vulkanutbrudd⁵. Klimaendringer er derfor noe vi ikke kan komme utenom. Det som likevel gjør klimaendringene så aktuelle i dag er at forskning peker i større eller mindre grad mot at det er oss mennesker som er skyld i vår tids temperatur- og nedbørsendringer.  Siden starten på den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet og fram til i dag, så har konsentrasjonen av drivhusgasser økt betraktelig i atmosfæren som en følge av industrielle utslipp, bruk av fossilt brensel og avskoging av store landområder. Den økte konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, som for eksempel CO₂ og metan, er med på å forsterke drivhuseffekten, noe som betyr at jorda, i mindre grad enn før, reflekterer energistrålene som kommer fra sola, og som igjen gjør at temperaturen i atmosfæren øker. Konsekvensene av dette er at klimaet på jorden blir varmere. Man vil få mer ekstremvær og høyere havnivå, og dette vil igjen påvirke økosystemer og organismer i naturen. Viktige faktorer som matproduksjon til oss mennesker og biologisk mangfold¹ kan også rammes. Naturen, og organismene rundt oss, vil en dag i nær eller fjern framtid måtte tilpasse seg klimaendringene for å overleve. Hvilke muligheter er det artene kan møte disse forandringene med? Hva slags verktøy kan de ta i bruk for å stå i mot klimaendringene? Dette ønsker jeg å drøfte videre i teksten.

Et mulig utfall er at artene kan tolerere klimaendringene⁴. Det vil rett og slett si at arten kan være i stand til å trives på tross av endringer i temperatur, vind og nedbør. Hver enkelt art kan oppleve værendringene forskjellig, og noen kan være så heldig at deres måte å overleve på ikke lar seg påvirke i stor nok grad til at de må søke andre alternativer for å overleve. De fleste arter har et spillerom som viser til endringer i klima som de kan tåle. For noen arter er dette spillerommet veldig lite, og for andre arter er det veldig stort. Det er de sistnevnte artene som er best rustet til å takle klimaendringene.

En annen mulighet er at artene kan tilpasse seg til endringene i klimaet⁶. Dette kan enten foregå ved at organismen tar i bruk innebygde egenskaper for å tilpasse seg miljøforandringene, eller det kan foregå ved at arten sine gener, etter en stund, forandrer seg slik at den innehar genetiske egenskaper som tåler klimaendringene på en bedre måte enn før. Dette kaller vi for adaptasjon. Av disse to så er det sistnevnte prosess som er den viktigste, da det kun er den som er i stand til å videreføre de bedre, og eventuelt nye, egenskapene til de kommende generasjonene. Dette er et eksempel på hvordan mikroevolusjon fungerer, og leder fram til det avgjørende spørsmålet om artene på jorda er i stand til å adaptere raskt nok til å stå i mot de stadige endringene i miljøet deres som følge av klimaendringene⁶. Om artene ikke skulle være i stand til å tilpasse seg, vil det i verste fall føre til utryddelser og tap av biologisk mangfold.

En annen utvei som er aktuell for mange arter vil være å forflytte seg⁴. For eksempel så vil arter som trives best ved en bestemt temperatur kunne forflytte seg oppover i landskapet til lavere temperaturer dersom det skulle bli for varmt i deres opprinnelige habitat. Og om havnivået skulle øke betraktelig, så vil dyr som lever nær sjøen bli tvunget til å finne seg levesteder som ikke er truet av vannstanden. Klimaendringer vil også kunne medføre at noen arter tilpasser seg bedre enn andre, slik at de vil utkonkurrere andre arter som lever i samme habitat. Dette vil igjen kunne føre til at noen arter må forflytte seg for å overleve.

Den siste, og mest uheldige, utveien er om arter ikke skulle klare å tilpasse seg klimaendringene. Om forandringene i miljøet blir for store til at man klarer å tilpasse seg, eller om andre arter rundt mestrer endringene mye bedre slik at man utkonkurreres, kan konsekvensene bli at arter ikke klarer å overleve og de kan utryddes². IUCN, International Union for Conservation of Nature, har i dag listet opp 832 arter som utdødd, men kun hos 24 av dem har klimaendringene hatt en finger med i spillet³. Klimaendringer er derfor ikke en stor bidragsyter til at arter blir utryddet, men man bør ikke være i tvil om at stadige temperatur- og nedbørsendringer vil kunne skade habitater og levesteder, og før eller siden gjøre det vanskeligere for arter å overleve.

 

Kilder

1. Fischlin et al. (2007). Ecosystems, their properties, goods, and services. Climate Change 2007: Impacts, Adaptation and Vulnerability. Cambridge University Press, Cambridge, 211-272.
2. Garcia, R. A. et al. (2014). Multiple dimensions of climate change and their implications for biodiversity. Science, 344: 486-497.
3. International Union for Conservation of Nature. (2014). The IUCN red list of threatened species. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.iucnredlist.org/ (Nedlastet: 20. Februar 2015)
4. Lenoir, J. og Svenning, JC. (2013). Latitudinal and Elevational Range Shifts under Contemporary Climate Change. Encyclopedia of Biodiversity, 3: 599-611.
5. Petit, J. R et al. (1999). Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica. Nature, 399: 429-436.
6. Visser, M. E. (2007). Keeping up with a warming world; assessing the rate of adaption to climate change. The Royal Society, 275: 649-659.

Hva har «The green revolution» gitt oss?

Menneskeheten har de siste årene skutt til værs og 31. oktober 2011 kom nyheten om at jordkloden hadde passert 7 milliarder mennesker [1]. Dette er en trend som kommer til å fortsette og det er antydet at vi kommer til å runde 9 milliarder mennesker når vi rundt 2050 [3]. Med økt antall mennesker på kloden, øker også behovet for resurser. Dette gjelder for eksempel økt forespørsel på mat. Selv om menneskeheten har også mat produksjonen har økt drastisk de siste årene, og stadig fler mennesker for dekket behovet for mat. Mye av utfordringene rundt matmangel ble løst gjennom en periode kalt «the green revolution». Hva skjedde egentlig da? og hvilke konsekvenser har dette hatt på økosystemet vi lever på?

Hvordan har vi løst utfordringene med matmangel?

Rundt midten av 1900 tallet skjedde en revolusjon som skulle endre jordbruket fremover. Denne revolusjonen er kalt «The green revolution», eller den grønne revolusjonen [4]. Under denne revolusjonen kom det fram flere produkter som bidrog med å øke produksjonen av avling. Kunstgjødsel kom på denne tiden, og bidrog til å gi avlingen ekstra næring som gjorde at utbytte av produksjonen ble mye større, og ting som plantevernmiddel og ugressmiddel bidrog til å holde ugress borte [4]. I tillegg begynte bøndene å drive med dobbel avling [4]. Det vil si at to avlinger ble høstet i året. Når du tar alt dette ilag med at jordbruksteknologien skjøt fart, så kan du tenke deg at mengden avling som ble høstet per m^2 øke drastisk. Studier viser at alt dette til har tilsammen ført til en bedring som tilsvarer en økning på omtrent 12% av verdens dyrkede mark [2].

 

 

 

 

 

Illustrasjon 1: Hentet fra: https://sites.google.com/site/greenrevolutionandworld/

Med den grønne revolusjonen har store mengder av menneskets behov for mat blitt dekket. Men har dette kommet uten konsekvenser? Asner, G. Et al. Kom i 2005 ut med en rapport som tar opp problematikken rundt menneskenes utnyttelse av jordbruksareal på jordkloden. Her kommer det fram at mennesker har brukt kloden på en uforsvarlig måte, og at vi står igjen med en utfordring på hvordan vi kan løse dette [2].

Hva menes med at vi har brukt kloden på en uforsvarlig måte?

Det første jeg har lyst til å ta fram er bruken av areal til jordbruk. Selv om den grønne revolusjonen har bidratt til å senke dette problemet, er det fortsatt et problem. Med en større og større populasjon av mennesker på kloden har behovet for bruk av areal blitt større. Dette gjelder både å plass å bo, samt jordbruksareal. Studier viser at utvidning av jordbruksareal(og utvinning av tømmer) har bidratt til et tap på 7-11 millioner km^2 med skog de siste 300 årene [2]. Konsekvensene av dette kan være forskjellige. For det første kan biodiversiteten i dette området synke. Forskning viser også at endring i landområde kan endre hele klimaet. F.eks kan det å fjerne store områder med tropisk skog føre til endring i temperatur, at det blir varmere og tørrere. Dette kan igjen få alvorlige konsekvenser. En temperaturendring på få grader kan sette flere arter i fare for å dø ut og biodiversiteten vil da synke enda mer.

Som jeg nevnte tidligere har den grønne revolusjonen bidrag til å senke behovet for å utvide jordbruksarealet, da produksjonen på nåværende jordbruksområder øker. Men som studier viser har også dette hatt sine konsekvenser. Det har blitt vist at bruken av kunstgjødsel og ugressmiddel har forurenset vannet rundt jordbruksområdene, og gjort at det ikke har vært mulig for mennesker å drikke vannet[2]. Når vi tar dette ilag med at det har vært en økning på 700% i bruk av kunstgjødsel de siste 40 årene, så ser vi at det ligger en stor utfordring i å få fikset dette [2]. Itillegg har det også blitt vist at bruk av kunstgjødsel og ugressmiddel har bidratt til å senke kvaliteten på jorden, noe som i lengden vil føre til at det ikke vil være istand til å bruke dette jordet til å produsere mat.

Noe som ikke ble nevnt tidligere men som den grønne revolusjonen også har bidratt til, er økningen i bruk av vann på dyrket område. For å få best mulig utbytte benytter bønder vann for å øke produksjonen. Men dette har også vist seg å kunne få alvorlige konsekvenser. I California f.eks har det nå oppstått en utfordring med at jorden som følge av vanning, inneholder for mye salt(salinization) [5]. Dette utfordrer jordbruket siden for mye salt i jorden vil ødelegge produksjonen. Studier viser at 1,5 hektar med dyrkbar jord forsvinner per år grunnet nettopp dette [2].

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon 2: Bildet viser hvordan «salinization» gjør jorden umulig å dyrke på. Hentet fra: http://ucce.ucdavis.edu/files/repository/calag/img6301p42.jpg

så hva har den grønne revolusjonen gitt oss? Først og fremst løste den grønne revolusjonen et stort problem. Den ga mat til en sårt trengende populasjon som var(og er) under stor vekst. Den grønne revolusjonen har bidratt til å øke matproduksjonen drastisk, og økt utbytte av jordbruksareal som vi har idag. Dette har ført til at vi ikke trenger å utvide jordbruksarealet like mye som før. Men som studier viser, har dette også hatt sine konsekvenser. Studier viser bruker vi ikke jorden på en bærekraftig måte, og åkrene blir utslitt. Etterhvert som åkrene blir utslitt, vil da bøndene trenge nye områder å dyrke maten på [2]. Forsetter matproduksjonen slik som idag, vil dette fungere en liten stund framover, men det vil være en kortsiktig tenkning. Til slutt vil det ikke være plasser igjen å dykre mat på, og da vil menneskeheten ha et stort problem.

Kilder:

1. Estensen, M.B, Murtnes, S., Lundgren, J. (2011) Nå er vi syv millarder mennesker på jorden. Tilgjengelig fra: <http://www.vg.no/nyheter/utenriks/naa-er-vi-syv-millarder-mennesker-paa-jorden/a/10015381/> [Nedlastet 15. februar 2015]
2. Asner, G., Barford, C., Bonan, G., Carpenter, S., Chapin, F., Coe, M., … Foley, J. (2005). Global Consequences of Land Use. Science, 309(5734), 570-574.
3. Godfray, H., Beddington, J., Crute, I., Haddad, L., Lawrence, D., Muir, J., … Toulmin, C. (2010). Food Security: The Challenge of Feeding 9 Billion People. Science,327(5967), 812-818.
4. Cunningham, M. What Is the Green Revolution? – Definition, Benefits, and Issues. Tilgjengelig fra: <http://education-portal.com/academy/lesson/what-is-the-green-revolution-definition-benefits-and-issues.html> [Nedlastet 15. februar 2015]
5. Letey, J. (2000). Soil salinity poses challenges for sustainable agriculture and wildlife. Tilgjengelig fra: <http://californiaagriculture.ucanr.edu/landingpage.cfm?article=ca.v054n02p43&fulltext=yes> [Nedlastet 15. februar 2015]

 

Sondre Lode

Sammenhengen mellom fortidens istider og nåtidens globale klimaendringer

Av Sunniva Vatle

Skeptikere til global oppvarming bruker ofte usikkerhet rundt klimadata som argument for at klimaendringer ikke er en realitet. Det er et faktum at framtiden er usikker, det kan vi alle være enige om. Det enste vi kan vite litt mer sikkert er fortiden og den vet vi faktisk mye om. Det er her nøkkelen til fremtiden ligger.

Når en arbeider med datamateriale fra naturen, så er usikkerhet noe alle forskere opererer med. Det finnes alltid avvik fra det gjennomsnittlige. De fleste vet også at det ofte er stor spredning innen gjennomsnittet også, noen ganger klynger dataene seg sammen i grupper samtidig som en har avvikere i alle retninger. Slik er det med den globale temperaturen også. Hvis en tenker seg om, så vet alle at temperaturen endrer seg gjennom dagen, den endrer seg på samme måte gjennom året og er ulik på ulike deler av jorden på grunn av ulikt klima. Det kan fortsatt være bitende kaldt i Norge om vinteren selv om det globalt sett er blitt varmere siden målingene startet. Poenget er at det er trenden vi må se på, ikke krangle om hvilket år som var varmest. Trenden viser en økning i den globale temperaturen (NOAA, 2015).

Men tilbake til fortidsklima. En rask oppsummering: for 2,6 millioner år siden begynte en tidsperiode som jorden aldri hadde sett maken til. Istider regjerte med økende styrke over hundre tusen år for så å bli avbrutt av milde perioder på ti tusen år hvor planter og dyr kom tilbake til Norge (Mangerud, 2003). Våre forfedre overlevde mange store og små istider. Under siste istid var det 10-20°C kaldere enn dagens klima i Norge (Bhagwat and Willis, 2008) Så kom våren, da jordbanens syklus kom i en posisjon som gjorde det mulig for solen å smelte bort iskappen, dette skjedde for rundt ti tusen år siden. Disse varme behagelige ti tusen årene tillot menneskene å leve ut sine drømmer og ideer i form av ny teknologi som vi drar nytte av i dag.

Men så kom den Lille Istid som varte fra 1300 til 1850. Dette er den mest urolige, ustabile og ekstreme perioden siden siste istid (for 10 000 år siden) som førte med seg tørke, flommer, stormer, år uten somre, milde vintre, iskalde vintre, men også varme somre (Fagan, 2000). Breene gikk fram i denne tidsperioden og gav navn til hele perioden. Det er fortsatt debattert hva som satte i gang den lille istid, men det var trolig en kombinasjon av noen få store vulkanutbrudd og lav solinnstråling som påvirket det globale klimaet (Miller et al., 2012). På slutten av Lille istid startet den industrielle revolusjon og samtidig som utslippene av klimagasser fra fabrikker, kjøretøy, skogbranner, kraftproduksjon etc. økte, så økte også temperaturen. Selvfølgelig kan en argumentere med at i slutten av lille istid var klimaet global sett kaldere og det er utgangen av den lille istid vi ser i de økte temperaturene. Problemet er bare at vi nå har vi beveget oss ut av den ”naturlige syklusen”.

Lille istid inntraff som følge av naturlige svingninger i solinnstråling med drahjelp fra vulkanutbrudd som senket den globale temperaturen. Den oppvarmingen vi ser nå, kan ikke forklares ut i fra naturlige sykluser som solinnstråling eller jordbanens form (IPCC, 2014). Nå kommer jeg til poenget: Vi har målt temperaturen på jorden ulike steder siden 1880, så ved å modellere klimaet hvor en legger inn ALLE variabler som kan påvirke klimaet i modellene og kjører dem på de eksisterende temperatur- og nedbørsdata vi har tilgjengelig, så simulerer modellen den globale oppvarmingen vi ser i dag. Den vil derimot IKKE simulere global oppvarming hvis vi IKKE legger til økningen i klimagasser som CO₂, se figur 1 hentet fra IPCC-rapporten fra 2007 (IPCC, 2007).

Figur 1: Hentet fra IPCC-rapporten fra 2014 og viser med blått modellert klima uten menneskeskapte utslipp og med rosa modellert klima med både naturlige og menneskeskapte utslipp.

Figur 2: Innholdet av CO₂ i atmosfæren ved Mauna Loa Observatoriet fra 1960 til 2014 (NOAA, 2015). 

 

Når en ser på innholdet av CO₂ i iskjerner fra Vostok i Antarktis vil en raskt legge merke til at temperatur og CO₂ går hånd i hånd (Petit et al., 1999).

Figur 3: Hentet fra Petit et al., 1999 og viser klimagasser i en iskjerne fra Vostok, Antarktis. Tidsperioden går fra høyre mot venstre og begynner for 420 000 år siden. Det du ser er forskjellig innhold av klimagasser i iskjernen, samt temperatur (insolation betyr solinnstråling). Hvis du ser på temperatur så forteller den deg at temperaturen sank for 400 000 år siden som følge av en istid, legg merke til den gradvise senkningen med et sikk-sakk-mønster i temperatur. Deretter økte temperaturen brått i overgangen til en mellomistid. Dette mønsteret har en periodisitet på 100 000 år som følge av jordens bane rundt solen. Du vil også legge merke til at solinnstrålingen sammenfaller noen lunde med istider og mellomistider.

 

Nivået av CO₂ i atmosfæren er høyere enn det har vært siden istidene begynte for 2,6 millioner år siden, det betyr at temperaturen vil følge etter slik vi har sett fra iskjernen fra Vostok. I vår mellomistid ser det ut til å ha vært mer stabil klima, hvor temperaturen har holdt seg relativt høy fram til den lille istid. Lille istid kan sees på som starten på en ny istid. Se tilbake på siste mellomistid, her varierer temperaturen mye før den når et vippepunkt og stuper fra 0°C til -5°C. Det samme kan være tilfelle nå, vi kan gå mot tider med mye variasjon, med stadige endringer fra kaldt til varmt, tørker og flommer og om et par tusen år så vil nok temperaturen stupe nok en gang mot en ny istid. MEN, klimamodellene som modellerer fortids-, nåtids- og framtidsklima modellerer at vi kan ha endret den klimatiske syklusen så mye at vi kan gå mot en høyst usikker framtid klimamessig. Det er snakk om klima vi aldri har opplevd på jorden (IPCC, 2014). IPCC rapporten fra 2014 spår en framtid som er så varm at de fleste planter og dyr ikke kan tilpasse seg det raskt nok (Steffen et al., 2007).

Figur4: Hentet fra IPCC-rapporten fra 2014 og viser i a) endring i gjennomsnittlig overflatetemperatur og b) endring i gjennomsnittlig nedbør. 90% av modellene er enige om endringene.

Du tenker kanskje at det bare er bra at vi ikke går mot en ny istid, men det burde du ikke være glad for. Fordi: vi er avhengige av mat. Mat kommer fra naturen, naturen er avhengig av et relativt stabilt klima som den har tilpasset seg i denne mellomistiden. Hvis vi nå plutselig får et helt annet klima, så vil de fleste planter, dyr, insekter, ja alt levende måtte tilpasse seg et klima vi ikke har sett maken til på minst 2,6 millioner år. Vi må redusere utslippene av CO₂ til atmosfæren for å redusere fremtidens endringer til det minimale. For å svare på tittelen; sammenhengen mellom fortidens istider og nåtidens globale klimaendringer er komplekst sammensatt av naturlige sykluser og menneskeskapte utslipp av klimagasser.

 

 

Referanser:

Bhagwat, S. A. & Willis, K. J. 2008. Species persistence in northerly glacial refugia of Europe: a matter of chance or biogeographical traits? Journal of biogeography, 35, 464-482.

Fagan, B. 2000. The Little Ice Age: how climate made history, 1300-1850, NY, USA, Basic Books.

Ipcc 2007. Climate Change 2007: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. In: Pachauri, R. K. & Reisinger, A. (eds.) IPCC report. Geneva, Switzerland.

Ipcc 2014. IPCC: Summary for Policymakers. Contribution of Working Group III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. In: Edenhofer, O., Pichs-Madruga, R., Y. Sokona, E. F., S. Kadner, K. S., A. Adler, I. B., Brunner, S., Eickemeier, P., Kriemann, B., Savolainen, J., Schlömer, S., Stechow, C. V., Zwickel, T. & Minx, J. C. (eds.) Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA.

Mangerud, J. 2003. Istider og jordas stilling i forhold til sola. Cicerone. Senter for klimaforskning: Cicero.

Miller, G. H., Geirsdóttir, Á., Zhong, Y., Larsen, D. J., Otto-Bliesner, B., Holland, M. M. & Thordarson, T. 2012. Abrupt onset of the little ice age triggered by volcanism and sustained by sea-ice/ocean feedbacks. Geophysical Research Letters, 39.

Noaa. 2015. Global Analysis – Annual 2014 [Online]. Available: http://www.ncdc.noaa.gov/sotc/global/2014/13 [Accessed 6.feb.2015].

Noaa. 2015. Mauna Loa Observatory [Online]. Available: http://www.esrl.noaa.gov/gmd/obop/mlo/ [Accessed 19.feb.2015].

Petit, J. R., Jouzel, J., Raynaud, D., Barkov, N. I., Barnola, J. M., Basile, I., Bender, M., Chappellaz, J., Davis, M., Delaygue, G., Delmotte, M., Kotlyakov, V. M., Legrand, M., Lipenkov, V. Y., Lorius, C., Pepin, L., Ritz, C., Saltzman, E. & Stievenard, M. 1999. Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica. Nature, 399, 429-436.

Steffen, W., Crutzen, P. J. & Mcneill, J. R. 2007. The Anthropocene: are humans now overwhelming the great forces of nature. AMBIO: A Journal of the Human Environment, 36, 614-621.

Oncorhynchus mykiss – Regnbueørret

Hørte vi riktig? Rømte det virkelig 62500 svartelistede regnbueørreter fra et oppdrettsanlegg i Osterfjorden nå i januar(1)(3)? De siste 15 årene har vi hatt regnbueørret som har rømt hvert år fra ulike oppdrettsanlegg langs kysten. Og i tillegg har sportsfiskere flere ganger prøvd å sette denne arten ut i norsk fauna, for å kunne drive rekreasjon på den. Regnbueørreten kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og nordøstlige deler av Russland(4). Den er altså en introdusert art, som ikke hører naturlig hjemme her. Men er det så farlig at vi årlig har rømminger, og folk som prøver å sette den ut? Globalt sett blir regnbueørreten regnet som en av de 100 mest invasive artene vi har på kloden(14). Men i Norge har det vist seg at regnbueørreten har liten sjanse for å overleve og reprodusere seg naturlig(2)(5). Til nå har den bare klart å reprodusere seg et fåtalls steder (2)(5). Så da sitter vi igjen med spørsmålet:Er det muligheter for de stadige rømmingene av regnbueørret i sjøen kan ha en økologisk påvirkning på norsk fauna? Jeg har valgt å fokusere på regnbueørret som vektor for patogener, oppgraving av gytegroper og predasjon.

Figur 1) Antall regnbueørret som har rømt fra 2001- 2014. I 2015 har vi foreløbig 65200 rømte regnbueørreter (12.02.2015). Bildet er hentet fra: www.fiskeridir.no/statistikk/akvakultur/oppdaterte-roemmingstall

Laksefamilien som lever i norsk hav, består av regnbueørret, atlantisk laks, sjøørret og sjørøye. På grunn av dette vil de dele noen av de samme patogenene(7). Dette gjør at regnbueørreten vil være med på å øke den totale mengden patogener for laksefisk i fjordene, og vil derfor kunne ha en økologisk påvirkning i norsk fauna. Har man rømt regnbueørret i fjordene kan for eksempel patogenen, lakselus, bruke regnbueørreten som en vektor for produksjon av lus(6). Dette vil kunne påvirke både lusemengden for oppdretterne av laksefisk, men også for de ville bestandene i laksefamilien. Lusemengden er med på å påvirke villfiskens overlevelse, men i et stort studie i 2014, kom de frem til at det er vanskelig å sette en felles bestandregulerende effekt av lakselus(8). Det er også vanskelig å bestemme hvor stor andel villfisk som dør på grunn av lakselus(8). Dermed er det uklart hvilken økologisk effekt disse rømmingene vil ha. Oppdrettsfisk blir vaksinert for en flere patogener, men ofte blir anleggene smittet av ulike sykdommer. Om oppdrettsfisk smitter villfisken som svømmer forbi har man begrenset kunnskap om(7). Grunnen til at de ikke vet mer om dette, tror man skyldes at syk fisk fort vil forsvinner på grunn av predasjon(11). Men nå har det for første gang blitt funnet syk oppdrettslaks i elver i Norge(9). Disse vil mest sannsynlig kunne smitte over på villfisk. Til nå er det ingen studier som kan bekrefte funn av rømt syk regnbueørret i sjøen og i elver i Norge, men rømminge som fant sted nå i januar har skapt bekymring. Are Nylund har testet noen av disse rømte regnbueørretene for diverse sykdommer, og en av fiskene fikk treff for PD(Pankreas sykdom)(10). Hvis dette blir bekreftet gyldig, vil dette kunne få store konsekvenser for villfisk i området.

Figur 2) Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) . Foto: Asbjørn Borge

Regnbueørreten er hovedsaklig en vårgyter, og velger gytegropen etter helt spesielle vilkår (12). Et problem med rømming av regnbueørret er at den vil kunne grave opp gytegroper, som laks og sjøørret har laget på høsten. Det er stridigheter blant forskere om den gjør dette, men en film filmet av forskere fra Arnaelva i Bergen, viser tydelig at en regnbueørret graver i de samme elvesedimentene hvor laksen og sjøørreten gyter(4):

https://www.facebook.com/video.php?v=628789433916041&set=vb.337642276364093&type=2&theater

Filmen er filmet av forskningsgruppen LFI Uni Miljø 2009.

Problemet med dette er at gytegropene til villfisken kan bli vasket ut av sedimentene, og som vil føre til høy dødelighet for rognene som ikke har klekket. Er man uheldig å få rømminger av regnbueørret som går opp i elver for å gyte, vil dette kunne påvirke villfisken negativt.

Det er fryktet at regnbueørreten driver predasjon etter at den har rømt. Men studier av mageinnhold til rømt regnbueørret har til nå avkreftet dette(4). På oppdrettsfisk har man avlet frem egenskaper som gjør den godt egnet til oppdrett, og men av ulike grunner har den fått mye lavere sjøoverlevelse enn villfisk(13). Det kan derfor tenkes at andre arter i sjøen og fugler lever godt av disse rømmingene. Altså kan dette ha en positiv effekt for arter som utnytter seg av denne introduserte arten.

Thorstad skriver: «ved et vedvarende høyt antall rømte fisk er det en økende fare for at regnbueørret etablerer seg i norske vassdrag, siden sannsynligheten for etablering øker med med økende antall regnbueørret som over flere år vandrer opp i den samme elva.» Og ut i fra figur 1, ser det ikke ut til at rømmingstallene vil gå mye ned med det første, til tross for svært varierende mengder rømt fisk, år til år. Forskingen bak den økologiske effekten regnbueørreten er komplisert og det er vanskelig å predikere i hvilken grad den påvirker, men at den har en påvirkning er det ikke tvil om. Det trengs helt klart mer forskning på dette temaet, som kan være med på å gi et mer korrekt bilde på effekten, og konsekvensene dette har på ulike arter, da spesielt de ville laksefiskene.

Kilder:

(1) 145 000 fisk har rømt i Hordaland. (2015). Hentet 13.02.2015, fra

http://www.fiskeridir.no/akvakultur/roemming/145-000-fisk-har-roemt-i-hordaland

(2) Hindar, K., Fleming, I.A., Jonsson, N., Breistein, J., Sægrov, H., Karlsbakk, E., Gammelsæter,

M. & Dønnum, B.O. 1996. Regnbueørret i Norge: forekomst, reproduksjon og

etablering. NINA Oppdragsmelding 454: 1-32.

(3) Oncorhynchus mykiss – Regnbueørret. (2012). Hentet 13.02.2015, fra http://www.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N26171

(4) Barlaup, B.T. (2013). Redningsaksjonen for Vossolaksen. Direktoratet for naturforvaltning.

(5) Jonsson N, Jonsson B, Hansen LP, Aass P. 1993. Coastal movement and growth of domesticated rainbow trout (Oncorhynchus mykiss (Walbaum)) in Norway. Ecol. Freshwat. Fish 2(4): 152-159

(6) Skilbrei, O. T. (2012). The importance of escaped farmed rainbow trout (oncorhynchus mykiss) as a vector for the salmon louse (lepeophtheirus salmonis) depends on the hydrological conditions in the fjord. Hydrobiologia, 686(1), 287-297. doi:http://dx.doi.org/10.1007/s10750-012-1028-x

(7) Taranger, G., & Albretsen, Jon. (2014). Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013 (Vol. 2-2014, Fisken og havet (trykt utg.)). Bergen: Havforskningsinstituttet.

(8) Vollset, K., Krontveit, R.I., Jansen, P., Finstad, B., Barlup, B., Skilbrei, O., …, Dohoo, I. (2014). The degree of returning salmon from smolt groups treated with anti‐parasitic agent compared to untreated smolt groups – a systematic review and meta‐analysis of Norwegian data – MetaLice. The Norwegian Seafood Research Fund (FHF)

(9) Madhun, A., Karlsbakk, E., Isachsen, C., Omdal, L., Eide Sørvik, A., Skaala, &., … Glover, K. (2015). Potential disease interaction reinforced: Double‐virus‐infected escaped farmed A tlantic salmon, S almo salar L., recaptured in a nearby river. Journal of Fish Diseases, 38(2), 209-219.

(10) Tydelig at det var alvorlig syk fisk. (2015). Hentet 13.02.2015, fra http://www.nrk.no/hordaland/fant-alvorlig-sykdom-hos-romt-fisk-1.12175240

(11) Rømt oppdrettslaks funnet med virus i elv. (2015). Hentet 13.02.2015, fra http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2015/februar/romt_oppdrettslaks_med_virus_funnet_i_elv/nb-no

(12) Thorstad, E., Barlaup, B., Forseth, T. (2011) Prognoser for lakseinnsig, regnbueørret og klimaendringer: utfordringer for forvaltningen.Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 2,45 s.

(13) Glover, K. (2011). Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: Utforming av indikatorer (Vol. Nr. 5-2011, Rapport fra havforskningen). Bergen/RegnbueørretTrondheim: Havforskningsinstituttet.